E-courses learning and behavioral change

Millioner av mennesker internasjonalt er analfabeter på grunn av "whole language" filosofien!

Analogien til leseopplæringen er slående også i matte!

Utforskende metoder har stått sentralt i leseopplæringen (whole language) med katastrofale følger. Fortsatt så er endel av dette innlemmet i lesesenterets språkløyper og i frontingen av veiledet lesing. Argumentet fra whole language leiren gikk også på "mening og forståelse" først. Akkurat som mange mener at "konseptuell forståelse " og dypere forståelse i matte fremmes best ved utforskende metoder (uten at det er empirisk belegg for dette). Man tror at man får god forståelse ved å "gjøre matte", dvs. løse problemer, eller som i whole language, hoppe rett til lesing (helordslesing med kontekstuelle cues) uten å direkte og systematisk øve på delene avkoding består av. Det er en slags underliggende tro på at du blir god hvis du gjør (nok) som ekspertene. Det er også en slags tro på at det fremmer mer interesse. Guidingen i disse modellene skjer underveis og sporadisk. Elevene argumenterer for hvordan de tenker, og miskonsepter har god grobunn. 

Det er det samme med matte som med lesing, og samme type argumentasjon, men det samme mønsteret kommer bare til å gjenta seg senere i matte enn i lesediskursen.

Først så er fokuset utelukkende på "læring via problemløsning " og "utforskende metoder" (som whole language var i leseopplæring). Dette blir opprettholdt av ulike institusjoner (lærerutdannelsene, mattesenteret) og pedagogiske filosofier basert på progressive idealer. Disse er ikke særlig opptatt av den vitenskapelige forskningen på matteopplæring. De forsøker også å gjøre om matte til noe annet enn det er, men det er en annen diskusjon, selv om dette bidrar til retorisk å hindre evidensbasert argumentasjon. Deretter får de motstand, og mange forfekter da "balanseargumentet", som om det vi balanserer er to ekstremer (det er det ikke. Eksplisitt instruksjon dekker "utforsking og problemløsning"). Deretter gir institusjonene litt etter, som i vi kan se fra noen innlegg fra mattesenteret (ved å anerkjenne automatisering", og vi kan se at ordet "eksplisitt" sniker seg litt inn i anbefalinger her og der). Men selv om institusjonene imøtegår kritikken litt, så forfekter de fortsatt balanse (uten at de kan noe særlig om den ene delen av den vektskålen de tilsynelatende forfekter).

Hvis vi skal dra en analogi til medisinen,

er det de forfekter egentlig en balanse mellom halv dose av virksom medisin og i beste fall vanndrikking, i verste fall årelating.

I leseopplæringen blir denne balansen kalt "balanced litteracy " og er fortsatt katastrofal for leseopplæringen (hør podcasten " sold a story ", som endret lovverket rundt leseopplæring i USA. Noen frontfigurer for veiledet lesing og whole language har blitt saksøkt).

I medisinen så tar man stikkprøver og følger opp med behandling relativt raskt med riktige tiltak hvis pasienten fortsatt er syk.

I skolesystemet kan det gå veldig lang tid før man fanger opp elever som henger etter, og endrer undervisningsmessig strategi, slik at eleven lærer. I tillegg er ikke metodene som brukes i utgangspunktet, bygget på empiri om hvordan vi lærer (eller hukommelse). Det er ikke noe RTI (responce to intervention) eller MTSS (multi tiered systems of support) system innebygget i utforskende metoder og læring via problemløsning. Det ligger ikke "sjekker for forståelse "innbakt, og man endrer ikke strategi og har beslutningsregler for når og hvordan endre strategi. Hvis eleven feiler så er det ikke noe med metoden, det er noe med eleven. Det er mer generelle aktiviteter (mer generelle og på et annet reduksjonsnivå enn eksplisitt instruksjon).

Eksplisitt instruksjon og Direct instruction, som systemer, er responsive ovenfor elevenes læring eller manglende læring og tar mer ansvar for læringsprosessen.

Eller for å sitere Siegfried Engelmann: Hvis ikke eleven har lært, har ikke læreren undervist.

Et siste poeng, som jeg ville løftet matteundervisningen vesentlig, var å dekke mindre nytt i hver økt, men gjøre det mer omstendelig. I fokuset på å lære via problemløsning og utforskende metodikk, forsøker man å gripe over for mye på en gang, uten at byggesteinene er på plass. Det er pedagogikk for overklassen.