Lydmetodene er grunnlaget for alt som følger etter
I en artikkel av Kjersti Lundetræ i Dag og Tid den 8. mai med tittelen "lydmetoden er ikke nok", presenteres en del feilaktige premisser, unøyaktigheter og vanlige misforståelser om leseopplæring generelt og lydmetoden spesielt.
For det første. Lydmetoden er ikke en metode. Det er opplæring i hvordan skriftspråket vårt er bygd opp og hvordan man skal «tenke» leseopplæring. Det er heller ikke en størrelse, det er mange. Det er mange metoder der leseopplæring følger en strukturert og eksplisitt tilnærming (scope and sequence). Den handler både om innhold, hvilke type ord som presenteres når, og forskjellige metoder. Det handler videre om sammenhengen mellom delene (sekvensen og rekkefølge) av leseopplæring.
For det andre. Strukturert "lydmetode" er ikke vanlig i Norge i den eksplisitte og systematiske meningen av ordet. Det undervises ikke i på lærerutdannelsene, og eksplisitt helklasseundervisning, der en lærer følger en gitt «scope and sequence», ser man sjelden (les unison respondering, minitavler, kontinuerlig blending, segmentering med objekter i lydbokser m.m.). Lydmetoden er altså ikke vanlig i den eksplisitte og systematiske forstanden av ordet. Det er derfor en myte at det foregår noen form for strukturert eksplisitt helklasseundervisning i fonetisk bevissthet, blending og segmentering, som gjøres etter en "scope and sequence", og at dette er en viktig del av norsk leseopplæring. Uansett om et par enkeltsjeler gjør det slik, så kan det gjøres på en helt annen måte enn det som "vanligvis" praktiseres i dag. Mer detaljert, mer eksplisitt, mer systematisk og bedre oppbygd. Dette er derimot ikke noe hverken lesesenteret eller Kjersti Lundetræ befatter seg med. Vi har aldri sett råd fra lesesenteret eller Kjersti Lundetræ om hvordan konkret drive fonetisk bevissthetstrening, eller eksplisitt bokstavinnlæring eller blending i helklasseregi, eller gi råd om hvordan delene i de «5 store» forholder seg til hverandre i konkret praksis. Det blandes ofte sammen hummer og kanari til en stor grøt. Det røres om, men serveres aldri. De anbefalinger som kommer er for generelle for læreren i klasserommet, og jeg mistenker at lesesenteret kan lite om "lydmetodene", og har lest lite forskning på metodene.
For det tredje, også et feilaktig premiss. Det er heller ingen som sier at strukturert lydmetode er nok, av de som er tilhengere av fonetisk baserte metoder. Dette hører vi som et vanlig argument i den internasjonale debatten også. Alle seriøse forkjempere for "lydmetodene" er tilhengere av de 5 store, samt ofte også skriving og morfologi.
Lundetræ sier at «rådet til det nasjonale lesepanelet «var å gi systematisk opplæring i lydmetoden og kombinere dette med forståing og meiningsfull lesing av heile tekster». Dette er i beste fall unyansert. Igjen så spesifiseres det ikke på hvilken måte og hva som skal foregå når, og hvordan delene henger sammen. Når det gjaldt fonetisk bevissthet var det mer effektivt å fokusere på få ferdigheter om gangen, for eksempel. blending og segmentering og koble dette til grafemer. Dette rådet, som er mer spesifikt, har jeg aldri hørt fra lesesenteret.
Et slikt råd om å både forståing og tekstarbeid er egentlig så uspesifikt at det ikke kan brukes til noe. Det bidrar bare til spørsmål rundt på hvilken måte? Hvilke tekster skal inngå når? Skal man for eksempel drive tekstarbeid som elevene ikke kan avkode under paraplyen «meningsfylt», eller skal vi ha "meningsfulle" tekster og drive flyt og vokabular-øving samtidig på ord som elevene ikke kan avkode? På hvilken måte skal vi lære elevene å avkode ord, hvordan skal vi knytte det til forståing? Altså rådene til Lundetræ og lesesenteret bare reiser nye spørsmål, som hverken Lundetræ eller lesesenteret besvarer i artikkelen eller andre steder. Med slike ulne råd så kan all slags praksis forsvares.
Premisset om at ved irregulære ord skal elevene kjenne igjen bokstavmønsteret og dermed ikke drive med lydmetoden, er også misvisende. Du bør faktisk komme frem til meningsinnholdet på samme måte som ved lydmetoden, ved at du legger merke til og trekker sammen bokstav for bokstav, men irregulariteter påvises og det instrueres i (også endel av lydemetodene). Mange av de gode leseprogrammene internasjonalt drar oppmerksomheten til de irregulære delene av et ord, får eleven til å lydere det ut, men samtidig understreker hva ordet er. Dette kan også gjøres eksplisitt i «lydmetode regi». Det å gjøre det på den måten er smart på to måter. 1. At elevene bruker samme strategi for å finne ut meningen til alle slags ord, og legger merke til alle bokstavene. 2. At elevene forberedes på at selv om man hører alle lydene til et ord, så kan man ikke være helt sikker på at ordet staves på måten man hører det, siden elevene lærer irregularitetene knyttet til enkeltord eller grupper av ord. Det er også lurt å starte med irregulære ord først, etter en periode med å øve bare lydrette ord. Nok et råd, som ikke lesesenteret og Lundetræ gir.
Lundetræ forstår heller ikke ordet «sekvens» i leseopplæring, og hva som bør være fokus når. Det er bare en grøt, som røres rundt i. På 1. og 2 trinn så er fonetisk bevissthetstrening og phonics (lydmetodene) en vaksine mot senere leseproblemer. Dette ser man blant annet i England, som lovfestet "lydmetodene" (phonics) og screeninger knyttet til phonics på småskoletrinnet. Dette ser vi også på de skolene som får det ekstremt godt til (Steubenville, Morningside). Landene, som lykkes, har vekt på phonics tidlig. Skoledistrikter som får det til (missisippi miraklet) legger vekt på phonics tidlig. Enkeltskolene som får det til, har vekt på phonics tidlig. De konkrete programmene som får det til, har vekt på phonics tidlig (Direct Instruction, reading mastery, Success for all).
Tenk at England skårer bedre på lesetester med et skriftspråk som er mye vanskeligere, og mindre lydrett, enn det norske.
Premisset om motivasjon er også feilslått, men følger et velkjent mønster. Vi skal ifølge Lundetræ (og lesesenteret) presentere noe motiverende (underholdende, vekkende) for elevene, og dette skal medføre leselyst (og mestring). Men her skyter hun også i blinde. Motivasjon er avhengig av mestring. Elevene mestrer mindre ved de tilnærmingene hun foreslår. Motivasjon kan ikke ses som en isolert faktor i leseopplæring, uavhengig av mestring. Motivasjon handler også om feedback, ros og anerkjennelse i klasserommet, passende lengde på høy-intensive økter og passende vanskelighetsgrad på det som presenteres og undervises i. Dette innebærer å følge et strukturert system, og sjekke for forståelse underveis (formativ vurdering, progresjonsmonitorering), samt ikke gå videre før elevene har mestret foregående steg.
Den velkente regla om at "lydmetoden" (phonics) er kjedelig (lite meningsfullt), tar hun også opp. Dette er også en myte. Phonics er meningsfylt fordi elevene lærer koden, som i det hele tatt gjør det mulig å trekke meningsinnhold ut fra tekst. Hvem er dette kjedelig for. Jo, leseforskere som har fjernet seg fra effektiv leseforskning, og kommer med uspesifiserte leseråd. Ingen meningsfull aktivitet i hele verden, eller lesestrategi, kan bli motiverende uten at eleven klarer å oversette og avkode krusedullene på papiret til ord. Det er opplæring i hvordan skriftspråket fungerer som muliggjør dette (lydmetodene).
De to siste avsnittene av artikkelen er renspikka ideologi, som høres fint ut, men som ikke tilfører analysen av leseopplæring noe viktig. Det røres igjen rundt i grøten, men serveres ikke noe konkret.
Lesesenteret bør kunne gi konkrete omsettbare handlingsbaserte råd. Dette ser vi sjelden til aldri. De bør også kunne ta større ansvar for å utforme mer konkrete råd rundt hvordan praktisere lydmetodene på småskoletrinnet. Dette er helt fraværende, men gir mening i rammen av at man kanskje kan lite om lydmetodene, og har investert mesteparten av tiden sin i ideologiske posisjoner (les whole language, veiledet lesing) og språkbruk. Lesesenteret mangler fokus på at leseopplæring innebærer konkrete ferdigheter hos læreren.
Det er i for stor grad fokus på lesing som "generelle aktiviteter" fremfor en undervisningsmessig konkret praksis!
Vi ser også en nedgang i leseresultater. Dette korrelerer med progressive undervisningsmetoder i skolen, understøttet av blant annet lesesenteret og Kjersti Lundetræ.
Lydmetodene er grunnlaget for alt som følger etter. Svikter vi elevene her, så blir de neste 11-12 årene i skoleforløpet vanskelige.
Vi bør derfor fokusere mye mer på å få denne delen riktig!