E-courses learning and behavioral change

Hva ville gitt kjappest og størst gevinst i forhold til pedagogisk utviklingsarbeide i skolen akkurat nå?

Jo

• Fokus på gjenheningspraksis (retrival practice) i oppstarten av hver økt
• Øke elevdeltagelse ved å øke antall ganger den enkelte elev har muligheter til å svare på spørsmål innad i samme økt (OTR, Opportunities to respond, læringsmuligheter)
• Sjekke for forståelse (formativ vurdering) innad i hver økt

Disse skulle være relativt "uproblematiske" og ukontroversielle. Det er relativt uproblematisk å forfekte at vi skal øke den enkeltes elevs deltagelse under undervisning, eller ha en kort "oppfriskningsdel" i oppstarten av hver økt, eller følge med på hvor hver enkeltelev befinner seg faglig eller ligger an, noe som er også en forutsetning for å tilby merpraksis eller mer spisset støtte.

Hvis utviklingsarbeide hadde tatt gjentagende utgangspunkt i disse tre punktene, ville implikasjonene av dette innebære en retning mot mer eksplisitte metoder. De fleste ville være enige om disse 3 punktene. De er relativt ukontroversielle. Men forsøk å få til disse med mer "oppdagende" og "utforskende" metoder eller prosjekter, der det er uklare mål om hva som skal læres. Eller prøv å få til "sjekker for forståelse" når elevene jobber hver for seg med søke, "slå opp", skrive av og leting etter stoff i prosjekter.

Hvis en skole tok utgangspunkt i feks gjenhentingspraksis, ville det innebære å undersøke forskningslitteratur på hvordan rent praktisk gjennomføre dette på gode måter. Det ville også innebære å bryte ned stoffet, samt lage en syklus på når ting gjentar seg (spacing for at det skal "festes i langtidsminnet"). Det ville innebære et fokus på konkrete prosedyrer, faktakunnskaper og konsepter som skal læres, hvordan gjenhentingspraksis på dette skal foregå og når.

Hvis man videre tok med 2, ville hovedspørsmålet dreie seg om hvordan vi får med alle i klassen, og hvordan rent praktisk vi øker den enkeltes mulighet for å respondere. Her ville minitavler, svare i kor, cold calls (stikktester der alle kan spørres), tenkepause og dele med partner, kopier tildekk og sammenlign prosedyren (cover, copy and compare), guided notes, peer tutoring og selvstendig oppgavejobbing etter mestring (permanent produkt) kunne være noen viktige metoder for å øke elevdeltagelse.

Hvis man også gikk for 3, så ville spørsmålet også være rent praktisk hvordan man gjør dette. Det er også et teknisk spørsmål. Hvordan sjekker man at den enkelte elev har forstått det man har undervist, i en klasse med 25 elever? Ofte så vil svaret på dette innebære metoder i retning av de nevnt ovenfor. Eller at man har et system i gjenhentingspraksis-delen av økten (1), der man fulgte med på elevenes svar.

Poenget er at hvis skoler hadde gått for 1, 2 og 3, kunne det gjøres på forskjellige måter på forskjellige skoler. Samtidig ville det innebære økt grad av omforent arbeide om noe viktig, fremfor å fokusere på pedagogiske trender, som bare bidrar til "fragmentarisk fokus" og ingen helhet.

Rammebetingelser som vanskeliggjør dette er derimot arbeidsbyrden, klasseledelse og uro, metodefriheten og en uklar (kompetansebasert) læreplan. Men jeg tror likevel at slikt utviklingsarbeide, som kretser rundt disse tre punktene, ville gitt frukter. Frukten er samtidig lavthengende og ukontroversiell.

Dette er hva enkeltskoler kunne gjort.

Hva ville derimot gitt størst gevinst på makronivået?

Jo

En læreplan som spesifiserer hva elevene skal lære på hvert trinn, og nasjonale tester som måler på hvorvidt skolen klarer å bringe elevene opp på dette nivået. Det siste er veldig kontroversielt, men det er fordi få har lest E. D. Hirschs bok "the schools we need and why we dont have them". Det er videre ganske spesielt at man har begrepet "læringsstøttende prøver" i Norge. Er undervisningen såpass dårlig at man trenger bruke prøvetiden til å lære seg stoff (ja jeg vet at det er til for å gi tilbakemeldinger, men selve begrepet er tullete)? En nasjonal prøve bør være en diagnose på undervisningssystemet, ikke læringsstøttende. Sats heller på formativ vurdering innad i økter og strategiske nasjonale tester.

For en belysning om sammenhengen mellom læreplan og tester, sjekk ut denne nye fantastiske podcastepisoden (nedenfor), der en tidligere portugisisk undervisningsminister blir intervjuet. Dette intervjuet kan ses i sammenheng med Gibb intervjuet (en tidligere podcastepisode i samme podcast).

Podcast intervju av en tidligere Portugisisk undervisningsminister

Podcast intervju av en tidligere Engelsk undervisningsminister

Referanser

Hirsch, E. D. (1999). The schools we need and why we don`t have them. 

Twyman, Janet S. and William L. Heward. “How to improve student learning in every classroom now.” International Journal of Educational Research 87 (2016): 78-90.