E-courses learning and behavioral change

Av Stian Bondli

Lærere på småskoletrinnet har kanskje den viktigste jobben i skolesystemet. Hva elevene lærer her er ofte avgjørende for, og legger ofte grunnlaget for resten av skoleforløpet.

Det er ofte store forventninger og glede forbundet med å begynne på skolen, men i løpet av noen år synger barna

"Deilig er jorden - før vi fant opp skoooolen". 

Så hvordan kan vi endre på dette, og hva kan vi gjøre spesielt på småskoletrinnet? Hva ønsker vi at elevene skal lære de første årene?

Her er mitt foreløpige bud: 

1.Kunne lese, avkode tekst, med flyt

2.Kunne skrive flytende for hånd, automatisert håndskrift på både små og store bokstaver og tall. Det innbefatter å skrive både nøyaktig og kjapt. Ikke speilvende.  

3. Kunne skrive og utforme gode setninger for hånd (veldig mange elever, både i ungdomsskolen og i videregående opplæring, kan ikke skrive gode setninger). 

4. Kunne regne flytende de fire regneartene, deretter lære addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon med flersifrede tall, og kunne dette flytende.

5. Kunne muntlig og skriftlig gjengi betydningen av et vokabular knyttet til en kunnskapsrik læreplan (tier 2 og tier 3 ord eksplisitt forklart og gjenhentet).

6. Kunne sitte konsentrert å jobbe over tid.

Dette er hva elevene bør kunne på småskoletrinnet. Dette setter de i stand for mellomtrinnet og senere læring. En svikt i hver av disse, vil forhindre utvikling og læring, samt gjøre læring mer anstrengende senere i skoleforløpet. Det er viktig å understreke at det også skal tilrettelegges for lek, og at lek har en stor egenverdi. 

Begrunnelse

1.    Du må lære å lese (avkode) før du kan lese for å lære. Har du ikke oppnådd dette før tredjetrinn, viser mye forskning at du bærer dette med deg hele skoleforløpet.

2.    Mye læring blir anstrengende hvis du ikke kan notere for hånd. Flytende håndskrift frigjør arbeidsminne til komposisjon, redigering, og det å tenke over å skrive godt (se også 3). Håndskrift og notering, gjør at du prosesserer stoffet (gjenhenting/retrival) på en annen måte enn ved tastatur, og har en rekke innlæringsmessige fordeler. Mange elever som sliter med både lesing og skriving, har den uvanen at de skriver unøyaktig, skriver kun store bokstaver og/eller speilvendte tall, og bruker lang tid på å utforme bokstaver og tall. Det er store fordeler med å rette opp på uvaner før de (stål-) setter seg. Skriveprosessen vil på mellomtrinnet komme til å representere kognitiv overbelastning, for mange av de elevene som ikke har lært seg automatisert håndskrift. 

3.    Det å kunne skrive gode setninger gjør tenkningen mer sofistikert. Setningen er byggesteinen i å skrive avsnitt, historier, argumenterende skriving, skriving innenfor fagene, og for å kunne tenke sofistikert. Skriftspråket er annerledes det muntlige språket, med egne konvensjoner og regler. Det å lære å skrive gode setninger øker dessuten leseforståelse. For å kunne gjøre det godt, trengs et godt system med en «scope and sequence» tilpasset norsk skriftspråk. Vi trenger også godt utviklet læringsmateriale. Skrive setninger bør integreres i de ulike fagene på småskoletrinnet. 

4.    Hvis du ikke kan regne flytende, vil det hemme senere læring i matte. Matte er nådeløst hierarkisk. Svikt i fundamentet umuliggjør videre konstruksjon. Prøv å finn felles nevner i brøk uten å kunne multiplisere flytende. Flyt frigjør arbeidsminne når prosedyrer, mattevokabular, kunnskapselementer og andre konsepter skal læres. Vi ønsker ikke at elevene ikke skal komme videre fra 3-6. trinnsmatte, men det er det vi i realiteten gjør, når vi ikke sørger for flyt i byggesteinen «regning». Elevene bør være flytende på alle fire regneartene i tredje klasse, eller i første halvår av fjerdeklasse, samt kunne regne flersifrede tall med flyt i siste halvdel av fjerdeklasse. Helst tidligere. 

5.    Lære å snakke i hele setninger, kunne definere ord, samt bli undervist i et vokabular knyttet til tekster, er særdeles viktig for å forstå teksten du leser om. Det er slik at elever ofte lærer mer akademisk stoff av «muntlig språk» fremfor skriftspråk opp til rundt 12-14 årsalderen. Dette har konsekvenser for pedagogisk praksis. Det er derfor viktig å integrere både lesing med et vokabular-rikt skolemiljø. Vokabularinstruksjon støtter også leseforståelse, så fremt eleven kan avkode ordet som skal «forstås». 

6.    Vi lever i en «scrolle» og «fast food tid», og skolen bør motvirke dette. Vi bør fokusere på utholdenhet (men ikke ha lengre økter enn 45 minutter på småskoletrinnet). 

Disse punktene skissert her vil kunne være faglig utjevnende (hvis vi får det til), og bidra til at elever med dårligere forutsetninger og/eller mindre bakgrunnskunnskaper og vokabular, ikke detter av "læringstoget" de første årene i skolen.  

Hvordan får vi dette til?

Løsningene

1.    Vi bør satse på fonetisk baserte metoder, eksplisitt undervist intensivt på 1-2. trinn. Disse metodene skal bygge på vitenskapen om leseopplæring, og ha en klar «scope and sequence». Vi trenger kanskje så mye som 200 timer totalt med fonetisk basert instruksjon i helklasseregi på første og andre trinn (noen trenger i tillegg mer på smågruppe). Progresjonsmonitorering underveis er essensielt for å kunne fange tidlig opp de som sliter, og dermed kunne tilby de raskt mer, for å kunne følge med på hvem som trenger mer, og for å kunne responsivt tilpasse undervisningen i helklasseregi etter hvordan elevene responderer. 

Utvikling av gode avkodbare tekster i tråd med undervist sekvens, er viktig. Utvikling av gode norske programmer er også viktig (på sporet er ikke godt nok).  

Nasjonalt pålagte screeninger og tester ville også bidratt positivt. De kan være relativt korte, men samtidig fortelle mye. Screeninger er til for eleven. Nasjonale tester er til for å fortelle samfunnet om skolesystemet leverer. 

2.    Mer tid brukt på å utvikle håndskrift, herunder det vi kan kalle «motorisk håndskrift». Flyt er å skrive bokstaver og tall nøyaktig, fort og uanstrengt. Det kan være økter der elevene utformer et visst antall bokstaver repeterende (cover, copy and compare), og samtidig lærer lyden,. Eller to-minutters rutinemessig flytbygging, der de ser hvor mange nøyaktige bokstaver de kan skrive på 2 minutter. Læreren har et mål som elevene skal nå, og noterer ned hvor langt de har kommet i forhold til målet. Det tar lengre tid å utvikle god håndskrift, enn det som brukes på håndskrift i skolen i dag. Håndskrift støtter bokstav- og bokstavlydinnlæring og lesing. 

3.    Her burde det vært utviklet lærebøker som fulgte en formålstjenestelig logisk sekvens, fornorsket, fra programmet «the writing revolutionen», eller fra programmet «self regulated strategy development». Dette er gode programmer for skriving. Eksplisitt undervisning og læringsmateriale burde tatt utgangspunkt i disse. Det innebærer setningstartere, setningsutviding fra enkle setninger til komplekse med bruk av spørreord, og hvordan konkret utforme disse fra «arbeidseksempler» eller fragmenter. Det innebærer konjunksjonsbruk, som å bruke ordene «og» «men» «så», som et bindeledd for å utvikle gode setninger i timer med skriveopplæring, men også integrert i andre fag. Utvikling av setninger med konjunksjoner i forkant kan læres. Appositiver og utvikling og skriving av appositiver, bør også læres, og en hel del mer. Dette bør også undervises eksplisitt etter en formålstjenestlig logisk sekvens, der du ikke øver på alt samtidig med elevene, men isolerer det som øves på, og holder på til mestring. Lærebøker, og det at læreren følger et «system», er essensielt for å kunne lære å skrive gode setninger. Her vil også progresjonsmonitorering være nyttig. Det er spesielt fra 2. klasse dette vil være aktuelt, men å øve gode setninger kan også gjøres muntlig allerede fra barnehage og første trinn. 

4.    Regning er viktig. Læreplanen bør eksplisitt skissere flytmål. Det vil gjøre til at lærere leter etter metoder som gjør at elevene lærer seg å regne. Her vil metoder som strukturert underviser i konseptet addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon etter en sekvens, være viktig. Det kan med stor fordel følges en formålstjenestlig sekvens på å lære dette. For eksempel innføring av 2-5 regnestykker i uka (akkurat på samme måte, som å innføre 2-5 nye bokstaver i uka har vist seg hensiktsmessig i leseopplæring). Metoder her er: Konseptuell presentasjon av regneart som blir eksplisitt undervist, retrival (daglig gjenhenting i første del av matteøkta på utvalgte mattestykker), cover, copy and compare, taped problems og eksplisitt tidtagning, når elevene er i flytbyggingsfasen. På flersiffret regning kan arbeidseksempler, gjentatt modellering og smarte utprøvde forklaringer, være særdeles viktig. Dette er slettes ikke vanskelig å få til, hvis 5 minutter av matteøkta hver dag består av rutinemessig øving på regning. En nasjonal test på slutten av fjerdetrinn ville bidratt positivt til utvikling av regneferdigheter hos elevene.

5.    Utformingen av en kunnskapsrik læreplan vil gjøre det lettere for læreren å velge vokabular det skal undervises i. Det å avkreve hele setninger fra elevene, vil også bidra til mer sofistikert snakk (sammen med at elevene lærer å skrive bedre setninger 3). Vokabular bør undervises eksplisitt, repeteres og knyttes til de tekstene og temaene, som det til enhver tid jobbes med. Gode lærebøker er essensielt her. 

6.    Øv rutiner og regler i klasseregi. Ha rutiner rundt undervisningsmessig praksis. Noen tiltak som vil hjelpe dette veldig er: Good behavior game og student versus teacher game. Disse bygger fellesskap i klassen og regulering hos elevene (hvis det gjøres systematisk og nok), og er samtidig svært motiverende. Disse tiltakene kan integreres med undervisning på 1-5 ovenfor. Det hjelper ikke elevene å ha to annerledes dager i uka på småskoletrinnet, fordi det frarøver elevene viktig læring, og bryter opp i faste læringsrutiner knyttet til «klasseromsøkter». 

Hva er dine bud på grunnleggende ferdigheter på småskoletrinnet?