Konkrete og kunnskapsrike læreplaner

Det er vanskelig å forstå hvor betydningsfulle kunnskapsrike læreplaner egentlig kan være, eller kan komme til å bli. Å besitte mye Kunnskap er drivkraft til leseforståelse (generelt kunnskapsnivå korrelerer ofte med leseforståelse), slik at dette vil også gjøre det lettere for elever både å forstå tekster, samt å lære av tekster elevene møter.

Det blir også et tettere forhold mellom intensjon (den formelle læreplanen og tankene bak) og gjennomføring (oppfattede og gjennomførte læreplan). Kompetansebaserte og "tomme" læreplaner medfører at det er opp til hver enkelt lærer å skape sammenheng med tidligere kunnskap, uten reelle muligheter for å kunne gjøre dette av åpenbare logistiske årsaker. Det medfører stor variasjon mellom lærere og klasserom, og ofte fragmentarisk læring for elevene.

Kunnskapsrike (nasjonale) læreplaner kan dermed bidra til det noen forskere omtaler som "a low variance school". Det innbefatter grupper av lærere som har et veldig klart bilde av hva elevene skal kunne (og kunne gjøre), som følge av undervisning. Det vil medføre et økt samarbeid på skolene, en mer delt forståelse av hva som skal dekkes, og hvordan mer konkret undervise med utgangspunkt i læreplanen, som følge av en Kunnskapsrik læreplan.

I boka "harnessing the science of learning " (Swain et al., 2024) ramser de opp 5 fordeler med et kunnskapsrikt curriculum.

1. Gir muligheter for læreren å dele god praksis, da en kunnskapsrik enhet krever i større grad enn tidligere at lærere må samarbeide om hva som skal undervises, på hvilke måter og hvorfor.

2. Å øke kvaliteten på undervisningen over tid. Kunnskapsrike læreplaner fungerer som et utgangspunkt og fundament for kontinuerlig å forbedre kvalitet over tid.

3. At elevene erfarer konsistens over tid og mellom klasser. I skoleforløpet bør elevene akkumulere kunnskap som bygger på tidligere kunnskap, som gjør det mulig for elevene å få en forståelse av innholdet i curriculumet/læreplanen.

4. Det medfører redusert planlegging og forberedelse for lærerne. Tar byrden av at hver lærer skal finne opp kruttet på ny, og lærere kan dermed fokusere mer på hva enkeltever i klassen trenger for å nå læreplans-målene.

5. Kunnskapsrike læreplaner kan bidra til å skape en sterkere "instruksjonell kultur", ved at skoler blir mer som hele organisasjoner, fremfor en institusjon med fullt av private praksiser.

Hvilken (og hvem sin) viten som skal fremmes i en slik læreplan, kan gi rom for diskusjoner. Men det er klart at det bør samarbeides og forhandles om. Men de som tilsist setter sammen et slikt curriculum bør ha gode kunnskaper om instruksjonelt design og hva som utgjør et "knowledge rich curriculum". Altså, ha nok kunnskaper om dette.

Sammenheng i læreplanen kan betraktes på 3 fundamentale måter.

1. Vertikal sammenheng. Betyr at det er sammenheng mellom klassetrinn i det samme faget, og at kunnskaper bygger kummulativt på hverandre.

2. Horisontal sammenheng. Betyr at det er sammenheng mellom fag på samme klassetrinn.

3. Diagonal sammenheng. At det er sammenheng mellom fag på forskjellige klassetrinn. Feks lage kunst på 8. trinn basert på Egyptisk kultur etter å ha studert Egyptisk historie på 7. trinn.

Det er en del velfunderte "design-elementer" som kan bidra sterkt i utviklingen av en slik nasjonal læreplan.


For mer om kunnskapsrike læreplaner: 

En kunnskapsrik læreplan på lag med hjernen


Tim Surma , Claudio Vanhees , Michiel Wils , Jasper Nijlunsing , Nuno Crato , John Hattie , Daniel Muijs , Elizabeth Rata , Dylan Wiliam , Paul A. Kirschner (2025). Developing Curriculum for Deep Thinking (gratis bok)


Nathaniel Swain (2024). Harnessing the Science of Learning.


E. D. Hirsch (2019). Why Knowledge Matters: Rescuing Our Children from Failed Educational Theories


Nathalie Wexler (2025). Beyond the Science of Reading: Connecting Literacy Instruction to the Science of Learning

Nathalie Wexler (2019). The Knowledge Gap: The Hidden Cause of America's Broken Education System--and How to Fix it